http://O:5halm-allmenn\ikt\bosy_else-marie\barnetv_bok.htm

Grunnleggende spørsmål for kildekritikk

      Hva er det?

      Hvem har laget det?

      Når ble det til?

      Hvor ble det til?

      Hvorfor ble det til?

Å bearbeide en tekst ut ifra word dokument. Du kan lage oppgaver hvor besvarelsen består av klipp og lim i teksten.

Fordelen med word i forhold til papir er at tekstbehandling er lystbetont.

Motiverende arbeidsform + at elevene får kunnskap i tekstbehandling

Eksempel på trening av ferdigheter i teksttolkning:

Plassere avsnitt i en tekst i riktig rekkefølge, sette til overskrifter

Dette krever forståelse av lesingen.

Tverrfaglig IKT og norsk.

Fakta
Alle kan redigere og legge inn stoff på Wikipedia. Det er ingen redaktør. Den første norske artikkel kom 14. september 2004.

Et alternativ: Nupedia

      Kvalitetskontroll av stoff.

      Forskere skulle gjennomgå alle tekster. Dette ble dyrt fordi alle skulle ha kompensasjon.

      24 oppslag på 1 år!!!

      Er nå lukket

Brukere av Wikipedia kan deles inn i 3 grupper.

      Ødeleggerne

      De som rydder opp i tekster – de kan blokkere tekster.

      De som er intr. i å skrive gode artikler.

Den tredje gruppen er den største gruppen.

Alle sider / artikler har en diskusjonsside. Ved å være registrert kan du endre / redigere tekster. Ved å registrere seg har man flere muligheter.
Administrator som undersøker omsider blir vandalisert. De gjør hyppige endringer / tilbakestillinger. Det er også ”roboter” i programmet som fjerner fy-ord.
Hvis noen stemmer mot en side og argumenterer godt for det blir ikke siden anbefalt. Dette viser at man må stå for sine meninger.
Anbefalte artikler er artikler uten feilopplysning som er store.

Utmerkede tekster.

Oversettelsesverktøy

            Oversette de engelske tekstene (eller andre språk) til norsk. Du kan kopiere tekster fra et språk til et annet. Dette er mer motiverende enn lærebøkene. Med dette verktøyet kan man jobbe tverrfaglig. Hvilke fordeler og ulemper har dette verktøyet?

Manøvrering

      Frihetssøk

      Kategorisk søk – nærliggende tema

            Kategoriene bygger seg opp etter hvert som man bruker det.

            Er dynamisk

Redigering

Gi alltid forklaring på hva/ hvorfor man går inn og redigerer en tekst.

Wiki = fort på Hawaiisk.

Det skal gå fort, og har du lært å benytte verktøyet går det raskt. Dette er altså et raskt publiseringsverktøy.
Kunnskapen skal være objektiv og informativ. Jeg mener………. er dårlig språk i wikipedia.

Pedagogisk bruk

      Skrive en tekst om lokalmiljø – da dekkes norskfaget.

      Man kan oversette teksten til engelsk og får dekket dette faget.

      Ta for seg spesifikke temaer og bruke disse temaene tverrfaglig.

      Man kan lage en wiki for skolens intranett eller legge den ut på nett. For å gjøre dette må leksikonkravene ligge til grunn for at teksten skal være innenfor wiki kravene. Her er det sjangerlære.

      Opphavsopplysninger er sentralt for tolking av tekst.

      Tekstene kan skrives på nynorsk – dette kan motivere til nynorsk skriving. (En uting med programmet er at nynorsk står oppført som eget språk)

Kom med flere forslag på pedagogisk bruk av Wikipedia

Bruke wikipedia f.eks i samfunnsfag. Lage en wiki hvor du bygger opp en stat med alle samfunnselementer som hører til.

Kvalitetskontroll på organisert basis, derfor bedre enn andre nesttsteder hvor man kan finne stoff. Leksikon er for eleven faktakunnskap hevet over enhver kildekritikk. Er det da riktig å kaste elevene ut i wikipediaverden?

Else-Marie B Hansen 15.02.07

Å lese er som å vandre på livets vei.
Du vet ikke hva som møter deg på neste side.
Du vet ikke hva som møter deg rundt neste svin

g.
Det kan være spennende, trist, morsomt, interresant.
Du vil alltid vite mer.
Nysgjerrighet er grobunn for læring.
Les og du vil oppdage mye spennende.
Lev og du vil oppleve mye spennende.
 

Norsk 1-4 trinn
http://myldre.org/index.php?option=com_smf&Itemid=26&topic=572.0

Naturfag – sanser
http://myldre.org/index.php?option=com_smf&Itemid=26&topic=578.0

Kroppen – vaksinasjonsprogram
http://myldre.org/index.php?option=com_smf&Itemid=26&topic=569.0

Læringsplattformen Fronter  Gruppe 1 består av Lasse Føshaug, Kai Sogndalen, Aasmund Frafjord og Else Marie B Hansen.  Gruppen har sett på fordeler og ulemper ved bruk av Fronter som pedagogisk verktøy.  Elevsamarbeid i Fronter – hva finnes, ansvar for egen læring, bruk av mapper til elevoppgaver, prøver og andre innleveringer – lærerens arbeid, samarbeid skole og hjem – foreldrenes innsyn i plattformen.Dette er i hovedsak de områdene gruppen har kommentert i sin oppgave. 

Samarbeid i Fronter 

Fronter har mange forskjellige verktøy for samarbeid mellom elever. Her har man bla mulighet for å kunne sette sammen grupper og utforme grupperom slik gruppa eller lærer ønsker. Dette gjør fronter til et fint alternativ til prosjektarbeid, gruppeoppgaver osv. Noe som i følge L-97 er en vesentlig arbeidsform. K 06 sier om bruk av digitale ferdigheter i norskfaget   at eleven skal være kritisk til valg av kilder ved internettbruk og at PC en åpner for nye læringsarenaer innenfor lese og skrive opplæring, for eksempel POS.
I grupperommet finnes det ulike samarbeidsverktøy:

• Forum som har en rekke funksjoner f.eks muligheten til å se hvor mange – og hvem som har lest innlegg. Dette kan styrke interaksjonen mellom studenter/ elever og lærer.

Diskusjonsforum hvor de tilhørende medlemmene i gruppene kan gå inn og diskutere f.eks hva de mener skal inngå i oppgaven.

Chat hvor elever kan lede en digitalsk samtale med hverandre.

Det vises i chatten i fronter antall personer som er pålogget, dette kan inngå som en pedagogisk bit da det styrker følelsen av et fellesskap. I chatten vises det også et kontaktkort som gir en grei oversikt over andre kursdeltagere. Det gjør det enkelt å sende personlige meldinger og mail. Det er enkelt å laste opp filer som gjør at man kan hjelpe andre og lenker som ofte kan være relevant i forhold til den oppgaven man driver med. Med en fin mulighet for fildeling gir en fin mulighet for å flette sammen dokumenter og deldokumenter i en prosjektrapport. Denne funksjonen er en enkel utgave av msn. Læreren bør ha mulighet til å slå av og på denne funksjonen. Teksten blir lagret i kommunenes nettverk. Elever som skriver ufine tekster blir da stengt ute.
Samskrivingsverktøy som er veldig relevant i forhold til å gjøre oppgaver sammen. Her skriver man inn tekster i et og samme dokument. Egner seg til fellestekster av mindre omfang.
Fronter kan også brukes til å lage avkryssings oppgaver til det aktuelle tema. Ofte kan det være lurt om elevene selv lager oppgaver og retter disse oppgavene for hverandre. Dette bidrar til at elevene er helt avhengig av å tenke konstruktivt gjennom tekstene de leser. Læreren kan dermed føle seg sikrere på at elvene har fått med seg stoffet istedenfor at de bare tilfeldig har godt gjennom helt ukritisk og svart på oppgaven som læreren har laget.

Ansvar for egen læring
Under dette punktet vil vi se på de mulighetene Fronter gir for at eleven skal kunne ha større mulighet til å ta ansvar for egen læring.

Det er en kjensgjerning at enkelte elever kan ha problemer med å få med seg de beskjedene læreren gir, og det å holde orden på ark som blir delt ut. Det er vanlig prosedyre at læreren skriver de viktigste beskjedene på ukeplanen, men hva hjelper det når ukeplanen lett kan rotes vekk? Nå har læreren mulighet til å legge ukeplan med beskjeder ut på Fronter, noe som gjør at elevene ikke har noen unnskyldning for å ikke få med seg den informasjonen de skal (hvis de har tilgang til internett vel og merke). De elevene som ikke har tilgang til internett, må selvfølgelig få denne utdelt på ”gamlemåten”. Den største utfordringen for å få dette til å fungere, tror vi først og fremst ligger hos læreren. I den norske skolen finnes det en god del lærere med dataskrekk, og som derfor kan være en bremsekloss når det gjelder å benytte de mulighetene en læringsplattform gir oss.I Fronter finnes det også som nevnt et diskusjonsforum. Her kan lærer og elev legge ut spørsmål og svar til hverandre. Den fungerer med andre ord på samme måte som den nettkonferansen vi har på Remmen. Utfordringen her blir og få elevene til å holde diskusjonen på et saklig nivå. Vi mener at denne funksjonen er bra når det gjelder og få elevene til å hjelpe hverandre. Vi ser også farene for at dette kan bli en hvilepute for late elever. I stedet for å forsøke å finne svar selv, legger de ut spørsmål på diskusjonsforumet, og lar andre gjøre jobben. Denne faren finnes også under funksjonen ”læringssti”. Hvor elevene kan legge ut linker og dokumenter, slik at de kan dra nytte av hverandres arbeid. Fordelen med dette er at den enkelte elev må lære seg å se på stoff med et kritisk øye og ta ansvar for de dokumenter som legges ut og de linker som de anbefaler. Det er viktig å få elevene til å skjønne at de må være sikre på at det de skriver er korrekt når de besvarer spørsmål i diskusjonsforumet. Allikevel mener vi at læreren har et overordnet ansvar når det gjelder og kontrollere hvilke svar som kommer. Dersom det blir lagt inn gale svar, må læreren bryte inn og komme med de riktige opplysningene.
Du finner også ”Kalenderen” i Fronter. Dette er en bra funksjon for strukturering av studietid og fritid. Denne mener vi bør tas aktivt i bruk på ungdomstrinnet i forhold til ansvar for egen læring og egen læringssituasjon. Bevisstgjøringen rundt elevens egne valg i forhold til studietid vil gjøre deres hverdag enklere i den videregående skole, da det legges stor vekt på ansvar for egen læring i denne delen av de unges skolekarriere. Klarer man tidlig å bygge opp et godt grunnlag for eleven er mye jobb gjort når de kommer ut i høyere utdanning, fordi da er struktureringen av studietid og tanken om at jeg må ta ansvar for egen læring så godt etablert. 

På lavere trinn kan kalenderen brukes til opplysning om turer, møter etc.

Bruk av mapper / mappevurdering 
I den tradisjonelle skolen har det vært vanlig å gi semester- eller standpunktkarakter basert på skoleprøver, hjemme- eller skolestiler. På prøvene får man da muligheten til å se hvor mye kunnskap fra pensum hver enkelt elev klarer å gjengi. Dette gir et skjeft bilde av hva en elev faktisk har fått med seg. Derfor er det en del lærere som velger å gi karakter ut i fra en mappevurdering.
I mappen legges hver enkelt elev sine utvalgte arbeidsoppgaver som de til slutt får en samlekarakter på. Her er det kvaliteten på arbeidet over tid som gjelder.
Med IKT og Fronter åpner det seg nye muligheter for prosessen det er å besvare en oppgave. I Fronter ligger det mulighet for læreren til å følge hver enkelt elev eller gruppe på nært hold i hele arbeidsprosessen. Alt elevene skriver blir lagret i Fronter og læreren kan følge progresjonen til alle, når begynte de å jobbe med denne oppgaven, hvor langt har de kommet hvordan de tenker rundt besvarelsen. Læreren kan gå inn å kommentere undervegs hvordan eleven/ gruppen klarer seg, gi tips og rettledning. Når en oppgave er levert inn til en fastsatt dato låse tilgangen til dette dokumentet for eleven(e). Dette for at elevene ikke i etterkant skal kunne gå inn å forandre på det ferdige produktet.
Læreren bør vurdere om det er formålstjenelig å ha en måte å kommunisere for eksempel: - din ­karakter til nå er…fordi… Dette kan virke stimulerende på enkelt elever for videre satsning. Da vet eleven hvor han/hun står og hva han/hun kan gjøre for å forbedre seg.
Med Fronter er det også lettere å gi individuelle differensierte oppgaver. Oppgavene kan gis som en prøve, tilgjengelig i et kort tidsrom eller det kan være oppgaver som skal jobbes med over tid.Fronter letter det praktiske arbeidet med å følge opp alle i motsetning til om oppgaven ble besvart på papir. Da måtte elevene huske å ta det med på skolen, levere det inn og så fikk de ikke jobbet noe med det mens læreren så igjennom hele klassens oppgaver og skrev kommentarer. Nå kan elevene jobbe med oppgaven samtidig som læreren følger dem opp. Da blir det ikke noe brudd i tankerekken til elevene som er midt oppe i mens de jobber med prosjektet. Og tiden man bruker på hele prosjektet blir mye mindre.

Vi har også funnet noen ulemper med denne formen å besvare oppgaver. Den ene er at eleven er avhengig av å ha pc/ internett hjemme for å kunne arbeide med oppgaven utenom skoletiden. Den andre er at om PC en skal være et verktøy som brukes for alle typer innlevering som tidligere ble levert skriftlig går dette utover elevens håndsskrift. PCen må derfor være et verktøy og ikke en erstatning for den håndskrevne tekst.
Synliggjøring av elevens arbeid overfor foreldrene ved bruk av læringsplattformen Fronter

Å forholde seg til PC`nOpplæringsloven § 1-2 sier: Alle som er knytte til skolen eller til lærerbedriftene skal arbeide for å hindre at elevar og lærlingar kjem til skade eller blir utsette for krenkjande ord eller handlingar. 

Barnets modenhet er en viktig faktor i forhold til hvor mye innsyn foreldrene skal ha i barnas mapper i fronter.

             I organiseringen av skoledagen og fagene er det viktig at foreldrene kan ha innsyn slik at de kan følge elevene i skolearbeidet. Ukeplan, lekser, arbeidsprogram, prosjektoppgaver, lekseprøver og avsluttende prøver som legges ut i fronter bør foreldrene ha fullt innsyn i. Foreldrene må ha kontroll over barnas skolearbeid. Hvor stor del foreldrene tar i det er selvfølgelig opp til hver enkelt i forhold til barnets alder og modenhet.
Selv om fronter er en ”skoleside” så er man koblet på nett for å benytte siden og da er snarveien kort til andre nettsteder. Elevene bruker mye internett i skolearbeidet i forbindelse med bl.a. prosjekt arbeid. Foreldre bør ha innsyn i dette arbeidet og for å se hvilke nettsteder skolen godtar og anbefaler at elevene får kjennskap til. Dette krever ikke direkte tilgang til plattformen men det er en viktig faktor å få med likevel fordi når elevene jobber i Fronter og med oppgaver arbeider de også på internett, foreldrene må på en måte ha tilgang til hele PC`en kan man kanskje si.
Foreldrene bør vite om skolen har en plan og ”spilleregler” for bruk av internett.

For at foreldrene skal kunne godkjenne skolens spilleregler i forhold til valg av nettsteder må de få vite noe om hva skolen legger til grunn som akseptable sider. Målet med skolens spilleregler og dens arbeid med etikk og holdninger knyttet til internett bør være at elevene utvikler en arbeidende etikk som de også opererer med når de arbeider på PC hjemme. Disse spillereglene / holdningene må også fremkomme gjennom skriv og på foreldremøte slik at skole og hjem kan spille på lag i forhold til PC bruk.
Det bør opprettes en foreldre-fronter. Hvor foreldrene kan motta informasjon og kommunisere seg i mellom.
Fronter har et personlig rom og en chatte kanal hvor elevene kan prate seg i mellom, være seg elever på samme skole eller fra andre skoler.

Denne kanalen bør elevene til en viss grad få lov til å ha for seg selv. Barn og unge må også få lov å ha privat liv. Om eleven bruker Fronter eller annen kommunikasjons kanal hjemme sørg for å ha PC en stående i et fellesrom i huset slik at man lettere kan holde et lite øye med barnets nettaktiviteter. Heng ikke over skulderen på barnet. La barnet oppleve tillit og følelsen at dette er privat. For å etablere denne tillitten er det viktig at foreldre og barn har et åpent forhold til samtalerom på nett.

Denne tilliten gjelder også mellom elev og lærer. Samtalerom er også en kanal som kan misbrukes og benyttes til mobbing. Dette er det viktig om forelder å være klar over. Det bør derfor være en sak på foreldremøte, og det bør tas opp i klassen med elevene,
Hvordan læreren strukturer skolehverdagen ved hjelp av fronter må foreldrene settes godt inn i. Det kan gjerne holdes kurs i regi av skolen. Foreldrene skal ikke ha denne kontrollen kun for å kontrollere med streng pekefinger at eleven gjør leksene sine, men for å se den generelle fremgang, gi ros ved gode resultater og kunne sørge for at elevene får den ekstra støtten de har behov for og at de har oppgaver å strekke seg etter. Det handler like mye om å se at skolen gjør jobben sin som at eleven gjør det. Det kan være en lettvint arbeidsform for læreren å bruke fronter til f.eks. poengdeling og karaktersetting av større og mindre prøver fordi dette kan forbredes samtidig som selve prøven / oppgaven lages. Resultatene gis derfor seg selv ut i fra elevens besvarelse. Det som i denne sammenheng er veldig viktig er at eleven ikke blir plassert i ”karakterbåser” også glemmes resten av eleven. Elevens arbeidsinnsats og årsak til innsats bra eller dårlig. Elevens sosiale relasjoner og atferd må ikke glemmes. Fronter må ikke bli den enkle utvei hvor faktakunnskap og måling av denne er det eneste som for læreren står sentralt. Læreren må se hele eleven og benytte Fronter som et verktøy og ikke en erstatning for lærerens oppgave. Den personlige kontakten mellom lærer og elev må ikke blekne eller i verste fall forsvinne. Dette vil både lærer og spesielt eleven tape masse på. Kunnskap er ikke bare faktakunnskap!
Som forelder bør du alltid ha i bakhodet at barnet ditt vet sannsynligvis mer om internett og pc bruk enn hva du selv gjør. Det er viktig at ikke elevene får mulighet til å ”overstyre” foreldrene.  Oppsummering

Fronter har mange positive pedagogiske trekk men vi har også funnet noen ulemper ved bruk av plattformen:

Elevene får en sterkere klassefølelse gjennom å ha en felles plattform hvis alle involveres av lærer og medelever.

Muligheten til differensiering av oppgaver og tester kan usynliggjøres, dette er en fordel fordi det skapes ingen splid i klassen. Det skal likevel ikke være en hemmelighet at noen trenger mer hjelp enn andre. Eleven skal lære å vise respekt for hverandre og forståelse for hverandres sterke og svake sider. Læreren må likevel se hele eleven og ikke bare elevens faktakunnskap og innsats men også årsak.

Den største ulempen med Fronter er om den brukes mye av læreren og de ”gamle” metodene er hvisket bort faller de eleven utenfor som ikke har pc hjemme og det blir vanskelig å følge opp om kravene skolen stiller, og vanskelig for læreren å kunne benytte programmet fullt ut.

Vi har også funnet noen ulemper med denne formen å besvare oppgaver. Den ene er at eleven er avhengig av å ha pc/ internett hjemme for å kunne arbeide med oppgaven utenom skoletiden. Den andre er at om PC en skal være et verktøy som brukes for alle typer innlevering som tidligere ble levert skriftlig går dette utover elevens håndsskrift. PCen må derfor være et verktøy og ikke en erstatning for den håndskrevne tekst.
PC som verktøy for å strukturere skole hverdagen krever et tett samarbeid med hjemmet og en fleksibel lærer.

PC en må aldri bli en erstatning for den mellom menneskelige kontakten!  

g. Det kan være spennende, trist, morsomt, interresant. Du vil alltid vite mer. Nysgjerrighet er grobunn for læring. Les og du vil oppdage mye spennende. Lev og du vil oppleve mye spennende.  

 Hvorfor skal det være sånn?

Denne boka er et godt hjelpemiddel for lærer og elev, hvorfor ikke da også for student?

Er det fusk å bruke et hjelpemiddel som kan gi studenten et bedre språklig resultat? Det er vel det faglige innholdet som teller?

Mange spørsmål. Er det noen som har alle svarene. Svarene bør da helst være av en slik kaliber at nynorsk ordboka blir en del av lærerstudentes hverdag i studietiden og på eksamensdagen!!

Husk det – gode venner er viktig å ha men du må også være en god venn selv. Vis omtanke respekt og mellommenneskelighet.

Dette er også viktige stikkord i arbeidet med barn. Du må være en støttespiller i barnas hverdag når du arbeider som lærer. Du er en person barnet ser opp til.

Hver der for dem!! Vær en venn!!